Heei! Beklager det lange fravret mitt - har rett og slett ikke orket blogge p en stund, i og med at jeg har vrt drlig i flere uker. Og grunnen til det, er at jeg har ftt diabates type 1. S her kommer den lille historien fra jeg begynte merke at det var noe rart, til  jeg n har begynt med spryter osv:

I mange uker n har jeg vrt svimmel, kvalm, hostet masse, hatt hodeverk - og drikket forferdelig masse vann og saft. I tillegg til dette, gikk synet mitt fra minus tre, til minus fire. Jeg syntes dette var veldig rart, s jeg tok turen til legevakten i krsand. Jeg fortalte dem alt, og fikk beskjed om at dette var helt normalt og at dette gikk rundt akkurat n. De ga meg en antibiotika og noe hostesaft, og selvflgelig stoler jeg p det legen sier, og tenkte dette ville hjelpe. Men neida, jeg ble enda mer kvalm og klarte ikke dra p jobb eller noe som helst, s jeg dro hjem til ssteren min (foreldrene mine og lillessteren min var i syden, og skulle hjem samme dag som jeg dro). Jeg var ufattelig kvalm, og begynte kaste opp..



Celin, storessteren min begynte lese p antibiotikaen, og fant ut at visst jeg ble kvalm eller i verstefall begynte kaste opp - da mtte man ringe sykehuset s fort som mulig. Og det gjorde hun. Jeg fikk time med en gang, og mtte foreldrene mine og lillessteren min p sykehuset i Flekkefjord. Frst ble vi ropt inn til legen, og her fortalte jeg det samme som jeg gjorde i krsand. Frst sa legen at jeg hadde ftt lungebetennelse, og hadde ikke tenkt sjekke noe annet. Men s sa mamma at hun ville de skulle sjekke sukkersyken (legen ville egt ikke gjre det, i og med at hun mente jeg ikke hadde det). Etter noen om og men mlte hun blodsukkeret mitt, og det viste seg at jeg hadde ftt diabetes type 1. Legen sa det at hun aldri hadde opplevd at noen kom inn til legen og hadde sukkersyken, s jeg ble lagt inn p sykehuset med en gang. 

Jeg fikk sjokk. Trene begynte trille, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. Det ligge p sykehus var mitt strste mareritt, spesielt siden jeg har spryteskrekk. Doktoren og mange andre leger begynte ta bde blodprver, mle blodtrykket og sette inn kanyler (hadde i tre stykker) osv. Dette var helt grusomt, men hadde verdens beste sttte av familien! Jeg var veldig heldig som var hos ssteren min da dette skjedde, og lillessteren min og foreldrene mine kom hjem fra syden akkurat da. Uten dem hadde det vrt mye verre. 

Jeg var p intensiven til starte med, og de mlte blodsukkeret mitt annenhver time (p natten ogs), s jeg fikk veldig lite svn og s ikke ut. I tillegg til dette ble jeg vknet klokken 07 p morgenen for blodprver. Dette var lite gy, men ble mindre redd for spryter p disse dagene, i og med at jeg fikk spryter hele dagen. Og n m jeg stikke meg selv flere ganger til dagen ogs.



Jeg l p sykehuset i fire og en halv dag, og fikk masse blomster, gaver og besk av bde familie og venner. h, jeg har virkelig den beste familien og gode venner! Mens jeg l p sykehuset hadde jeg samtaler med en spesialist p diabetes et par dager, og ftt masse info om rett kosthold, hvor mye insulin jeg skal ta til diverse mltider - og ikke minst lrte jeg mle blodsukkeret og ta spryter selv. Frste gangen jeg skulle ta spryter selv, var jeg veldig redd! Men det gikk bedre enn forventet, og var ikke srlig vondt. Jeg kjenner selvsagt det lille stikket, men det er s lite at det gr helt fint. Jeg lrte dette ganske fort, og kunne det bedre enn hva de p sykehuset kunne. Jeg mtte sprre etter insulin selv jeg, og nr jeg fortalte dette til diabetes spesialisten sendte hun meg hjem med en gang; hun s jo det at jeg kunne dette ganske bra! Det var helt fantastisk da jeg hrte hun si ordene dra hjem!

Det eneste jeg virkelig sliter med n, er at jeg ikke kan spise s mye sjokolade og godteri som jeg selv vil, haha! Det er jo det beste. Men etterhvert kan jeg ha det meste, bare jeg tar nok insulin frst. Og det er Cindy ganske happy for! Jeg begynner kunne alt dette ganske godt allerede, og har det veldig fint♥ Visst noen av dere har gode tips p diakaker elns, gjerne skriv dem ned! Finner s lite diating i butikker for tiden, er s kjedelig.. Fr hadde de masse slikt, som for eksempel is og sjokolader, men finner ikke noe av det n lengre. 

♥ ♥ ♥




Hei, dere! Etter ha blogget en god stund n, har jeg ftt en del nye lesere, og jeg vil gjerne dele en liten historie fra en hendelse som skjedde i Tyrkia noen r tilbake med dere nye lesere ogs. Og dette velger jeg dele slik at bde du og dine foreldre tenker mer over det g alene rundt i utlandet, og eventuelt i Norge. Man m vre veldig forsiktig med hvem man snakker med og hvor man drar. Man vet aldri hva som kan skje, og vil bare ha det gy! Men det kan skje s ufattelig mye p bare noen minutter - mye verre enn hva som skjedde meg. For det som skjedde meg, var en ekkel situasjon hvor jeg trodde det verste. Jeg var redd og visste ikke hva jeg skulle gjre.

Vil du lese innlegget? Da kan du klikke her, s kommer du direkte inn p blogginnlegget. Blir ogs kjempe glad om dere deler innlegget!



Jeg har ogs skrevet et innlegg om det vre kristen, og legger ikke noe skjul p at jeg selv er kristen og stolt. Det var herlig skrive et slikt innlegg, i og med at jeg liker snakke om slike ting. Alle har sine meninger om diverse ting, og mange har sterke meninger om det vre kristen. Les innlegget og se hva jeg mener, og del gjerne<3 Innlegget kommer du til ved klikke her.

 




Heia! Tenkte dra opp et tema som blir mye snakket om p media og andre plasser, og det er mobbing.

Utrolig mange mennesker ute i verden i dag sliter med mobbing p skolen, nettet, fritidsakiviteter, smser osv.. Nr jeg gikk p barneskolen, gikk jeg p en kristen skole. Denne skolen syntes jeg var veldig bra i starten, men etterhvert ville jeg bare bort derifra. I og med at det var spass lite her, var det heller ikke mange elever, og var derfor ikke lett finne akkurat de personene du passet inn med og delte samme interesser med. Flere ganger visste jeg at folk baksnakket meg (noe som fort skjer p en liten plass med f folk), og det var absolutt ingen god flelse, men jeg visste at jeg alltid hadde noen g til. Men i slutten av 7. klasse var det nok, og jeg bestemte meg for bytte plass til en vanlig skole hvor det gikk mange elever, og nr jeg startet her kunne jeg ikke ftt det bedre. De vennene jeg fikk her, er venner jeg fortsatt har, og er venner jeg flte jeg hadde kjent for alltid etter kun noen f dager. Jeg har ogs hatt flere rykter p meg, ogs av folk jeg ikke kjenner. Og dette var rykter som at jeg var den bitchen osv.. Men dette valgte jeg ikke bry meg om, i og med at jeg selv visste at det ikke var sant. Jeg visste heller ikke hvem de var engang. 



Nr jeg fortalte lreren min p den gamle skolen at jeg skulle bytte skole, da kunne vi snakke ut om det, men fr jeg hadde bestemt meg, nei da snakket vi ikke. S jeg fikk den flelsen av at de ikke hadde tenkt gjre noe med det fr jeg hadde tatt en beslutning. Og slik skal det ikke vre! Bde p ungdomskolen og her jeg gr n, er lrerne utrolig opptatte av hvordan elevene har det, og lytter til deg om det er noe. Her p Gjennestad kommer man fort til rektor om det er et lite hint til mobbing, og det er bra! Jeg digger at lrere flger med, og ikke bare tenker; jobb, jobb, jobb.. N er dagen snart ferdig, og lnna kommer soon!

Flere mennesker mobber folk gjennom nettet, og dette tror jeg er fordi at de ikke tr si samme ord face to face. Folk mobber ogs med kaste ting p personer eller delegge gjenstander av dem, sl eller sparke. Dette er helt undvendig, og jeg fatter ikke at folk kan vre s slemme! Noe jeg har tenkt litt p, og som ofte kommer opp som tema i skoletiden, er at mobbere ofte har det vanskelig hjemme og lar dette g utover andre. Men visst dette stemmer, m man tenke litt mer. Tenk om det var deg selv dette gikk utover? Hadde det vrt gy? Nei.. Det hadde det absolutt ikke! Folk m klare bruke hodet, og tenke mye mer over ting fr man gjr noe. For bidra til stoppe mobbing, m man selv vre bevisste og flge litt med. Man m kunne trre si ifra til bde foreldre, lrere og rektor p skolen om du selv blir mobbet, eller kjenner noen som blir det. Dette kan vre veldig vanskelig for mange, men er noe man bare m gjre, for ellers er det ikke sikkert det blir bedre, og det vil vi ikke ha noe av! Eller hva?

Hper dere likte innlegget, og del gjerne!




Heia! Som overskriften sier; Jeg er er kristen og stolt! Og det er hva jeg er. Jeg er heldigvis oppvokst i en kristen familie, noe jeg er utrolig glad og stoltover. Jeg har troen p Jesus. Det er ikke noe jeg legger skjul p.Selv om jeg er kristen, har jeg ikke lest hele bibelen, jeg sier ikke i mot folk om de banner, jeg ber ikke hver dag, og jeg har ingen regler som m flges med religionen. Det er s himla fort gjort dmme folk ut i fra hva de tror p. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ftt sprsmlene; Ber du hver dag? Er foreldrene dine skikkelig strenge? Er du hyper kristen? Slike sprsml kan dere gjerne sprre om, men ikke tro at alle er like. Ikke tro at jeg er en annen person selv om jeg har troen p Jesus. Ja, kanskje noen familier har strengere regler enn andre, men de er absolutt ikke noe annerledes selv om de har et strengere milj.Vi lever et helt normaltliv, oger ikke noe annerledes enn hva andre mennesker er. Vi har bare troen p noe, og det er fantastisk! Mine foreldre er helt perfekte! Og vi er en helt normal familie (om vi ikke regner med at vi gjr masse tull, og sier mye rart. Haha!), og gjr ikke noe annerledes enn hva andre gjr. Det hender at vi synger "Og du som metter liten fugl..." Med middagsbordet hos mormor og morfar. Men det er bare koselig syntes jeg.

Nr jeg er ute med venner eller andre kjente, og noen banner, da bryr jeg meg ikke. Men av og til tror de personenedet gjelder, at jeg blir nrmest sur,og sier unnskyld for ordsprket fordi de vet at jeg er kristen og ikke banner selv. Men helt serrist? Jeg bryr meg ikke om hva andre gjreller sier, de kan gjre akkurat som de vil! Det er jo selvflgelig snilt si unnskyld, nr de vet at jeg ikke liker banning. Men som sagt s bryr jeg meg ikke om hva andre gjr ellersier. Men m si det at nr man er i en situasjon der noen banner i HVER setning, syntes jeg det er heltundvendig. Dette blir jeg bare provosert av. Det tror jeg mange av dere der ute ogs blir? Selv om man er kristen eller ikke.

Jeg som kristen, har ikke noe i mot andre religioner. Det er noe jeg er veldig sikker p at mange andre tror vi kristne har. Men det har vi alts ikke (kan godt vre noen har det, men det har i alle fall ikke min familie). De har ogs en tro, og noe de flger. Det som er med de fleste andre religioner, er at de har et mer strengere milj, med flere leveregler. Men det er noe de selv har valgt, og det skal respekteres. Visst du som leser dette, er i en annen religion - gjerne skriv litt rundt det!

Visst jeg gjr noe jeg angrer skikkelig p, da ber jeg om tilgivelse. Om jeg ikke gjr det, fr jeg faktisk veldig vondt i kroppen. Det er bare slik jeg er, og de som kjenner meg, de vet at jeg ikke klarer leve p noe som jeg kommer til angre p i lang tid. Det trenger ndvendigvis ikke vre noe jeg har gjort galt, men det kan vre en liten smting som at jeg blir sur p noen, og har sagt noe som jeg selv angrer p. Jeg er veldig flink til si unnskyld til folk ogs! haha.. Fr ofte hre at jeg sier det for ofte, og at det ikke var noe unnskylde seg for. Det kan hende at jeg fr dyttet litt borti en person, og da M jeg si unnskyld, hehe! Men akkurat det har ikke noe med kristendommen gjre, det er bare slik jeg er som person.

Visstjeg er littredd og skeptisken kveld jeg skal leggemeg (er utroligmrkeredd snn btw.)- kanskje jeg har sett en skrekkfilm, eller noen har fortalt skumle historier. Da lager jeg meg en litenbnn som: Ikke la meg drmme vondt. Dette hjelper faktisk! For hver gang jeg har hatt drlige kvelder og bedd, da har jeg hatt gode drmmer. Dette hres sikkert veldig rart ut, men det er noe som hjelper meg.

For en del r siden da jeg var omtrentsyv ellertte r, var jegog lillessteren min hoppet p trampolinen. Jeg husker godt at vi begge to ikke ville vre ute mer, og skulle ta turen inn. Lillessteren min var ogs veldig sliten, og brukte det som unnskyldning til sitte p ryggen min opp trappa, og inn i huset. Jeg husker ogs at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, i og med at vi begge to var sm, og det kunne bli tungt. Men jeg ville vre snill, s jeg sa ja. Jeg huskerat hvert steg jeg toki trappa var tungt. Da vi endelig hadde kommet p toppen av trappa -alts det siste trappetrinnet, mister jeg balansen, og vi faller bakover. Vi ruller ned til bunnen, og det gjr s vondt atjeg nestenmister flelsen. Har det noen gang hendt med deg at du fr s vondt at du ikke kjenner noe? Ingen av oss hadde blitt skadet, bare et par skrubbsr om jeg husker rett. Dette kaller jeg for engle beskyttelse. Det kunne ha gtt mye verre, for trappa var hy og bratt, og vifalt ganske skraftig.

Jeg tror det er mange mennesker som ikke vil si at de er kristne, selv om de egentlig er det. Men dette er fordi de er redd for bli bedmt etter hva de tror p. Det er s utrolig trist tenke p at noen mennesker faktisk blir mobbet for dette. Det er s undvendig. Kan de ikke bare passe p seg selv, og tenke litt over hva de selv gjr, enn g rundt passe p andre?

Jeg legger ikke skjul p noe, som jeg nevnte verst i innlegget. Jeg er utrolig stolt av religionen min, og vil at folk skal vite det! Har du noen sprsml til meg, gjerne skriv de ned i kommentarfeltet, og jeg vil svare deg. Veldig gjerne lik innlegget om du likte det! Setter stor pris p det.

-Cindy

#Feelings #religion #kristenogstolt #blog #cindyllb




TING JEG ELSKER

Sjokolade! Ubeskrivelig godt! Jordbr er prikken over i-en sammen med sjokolade! Elsker sette meg med ned og nyte den herlige smaken, og hvordan det smelter i munnen. Fr helt vann i munnen av skrive om det hahha!

Klr - Noe jeg har alt for mye av, men er s utrolig glad i dem! Bytter klr omtrent hver dag!

Blomster. Duften, fargene, dekorasjonen og helheten i blomster er s fantastisk! Det sette inn blomster p rommet, og lukten strmmer p, er s herlig!

Sixpack - Nr det er en film hvor en fin gutt drar av seg singletten, og DEN fine magen kommer frem, da er Cindy i himmeleeen.. Kan tenke meg at utrolig mange av dere jenter ogs tenker slik! Haha..

Duftlys - lukten av et herlig duftlys i et hus er himmelsk!

Shopping - h, noe av det GYESTE jeg vet! Jeg eelsker g rundt og kikke p klr og andre ting, og mest sannsynnlig komme ut av en butikk med en pose eller to. Det er faktisk nesten trening g p handle tur! Tenk hvor lenge man kan g rundt, og i tillegg bre masse poser. For en herlig trening da, hihi!

vinne! Jeg er en skikkelig drlig taper, s er digg om jeg vinner!

Likes og kommentarer - Det er s utrolig koselig om folk liker og kommenterer bildene mine p facebook, instagram, bloggen og andre nettsider. Ikke at det er noe jeg fokuserer p, men er utrolig koselig om folk tar en titt, og kanskje legger igjen en like eller en kommentar. Blir ofte veldig rrt ogs!

Smgodt og film!

Stramme bukser. En helt fantastisk flelse om buksa sitter stramt p over alt.

Perfekte yevipper! De dagene jeg fr maskaraen helt perfekt p, finner du en happy Cindy! Der jeg kanskje fr en vippe der, og en vippe her, litt tykt lag en plass, eller for masse p det ene yet. Det er skikkelig irriterende, og en litt irritert Cindy kommer frem.

Jeg er forresten med i en konkurranse hvor du kan vinne SmileLab! vil du ogs vre med? meld deg p HER.

-Cindy

#love #detteelskerjeg #aboutme #blog #cindyllb




Hei hei! N tenkte jeg lage et innlegg hvor DERE kan f ut flelsene dine. Tenkte rett og slett om dere hadde noe inne, som dere gjerne vil f ut - skriv det her! Det er ikke alltid s lett og snakke ut om ting, selv om man har godt av det. Det kan vre gjennom nettet, og sosialt. Jeg foretrekker begge deler. S om du har noe du vil dele med meg - og andre som leser kommentarene, skriv det i kommentarfeltet! Det kan vre alt fra store hemmeligheter som du kanskje ikke tr si til andre "ansikt til ansikt", eller sm problemer. Det kan ogs vre noe du er redd for, eller om du str i en situasjon der du ikke vet hva du skal gjre. Skriv det du vil! Jeg kommer senere til velge ut noen av kommentarene, og skrive et eget blogginnlegg hvor jeg kommenterer tilbake p det du har skrevet. Gjerne skriv flere ting - enten i en eller flere kommentarer. Husk at du ikke trenger skrive navnet eller e-mailen din. Du kan velge heller vre anonym.

Har du noe dele? (ideen om innlegget er hentet hos stina.blogg.no)

-Cindy




"Jeg veier 50 kg" "Jeg veier 80 kg". Har det noe bety? Nei, det har ikke det! Om du blir fr undervektig, eller fr overvektig, kan du gjre noe med det. Om du ikke har en sykdom selvflgelig! men uansett hvordan du er, m du vre fornyd med deg selv.

Utrolig mange unge og voksne folk i dag er s opphengt av vekta si. Folk trener hver dag, og gjr alt for veie mindre. Selv unge folk gr p diett og slanke kur. Til og med tabletter for ta av seg. Jeg har ikke noe i mot folk som slanker seg, men jeg mener at de kan slappe litt av. trene er sunt for helsen din, men om du begynner spise mindre, og gr p en haug med kurer, er ikke dette godt for helsen din. Er det noe du tenker over? Det er slike ting du hopper over - unngr tenke p det. Men jeg anbefaler folk tenke i alle fall litt over det. Den beste mten trene p, er sette opp dine egne lister for hva du skal gjre. for eksempel en plan for hver dag. Her kan du fint sette opp en dag p trenings senteret, en dag for jogging eller ging, en dag der du har styrke trening i stua eller ute, kanskje du vil sette opp en dag hvor du trener sammen med noen - det er utrolig koselig trene sammen med andre! Det syntes i alle fall jeg. Du kan ogs sette opp en avslappnings dag - det er utrolig godt! For dere som gjerne vil komme opp i form, men syntes det er kjedelig med trening, er det utrolig fint sette opp et klokkeslett hver dag, hvor du gr en liten tur. Kanskje du har en hund som vil vre med p en luftetur? Dette gjr ogs at du fr en litt bedre kondis. Det er s lett tenke at du ikke orker ta en tur ut - og noen dager er det slik at du er utroolig slapp, og ikke orker noenting! Men det m du bare overse. Bare lft deg opp fra sofaen, ta p deg en jakke og noen gode sko, og kom deg ut. Det har vi alle s godt av! Og det er veldig herlig nr du frst har kommet deg ut.

Jeg kan ikke legge p meg det at jeg er s veldig aktiv selv. Men en stor grunn til det, er at jeg tar av meg med en gang. De fleste av dere vil tenke at jeg er s heldig! Men om du veier veldig lite, og tar av deg s fort - kan det bli farlig om du synker ned i vekt. Jeg tok en uke der jeg ville ut jogge hver dag, og ta noen styrke treninger nr jeg kom hjem igjen. Jeg jogget i tre dager, og hadde allerede tatt av meg 1 kilo. 1 kilo er ikke veldig mye, men det er den del ettersom jeg tok av meg dette etter tre dager. Men jeg kom fram til at jeg heller kan g tur noen dager, og ta styrke treninger hjemme. Og selvflgelig noen dager hvor jeg kan chille hele dagen, haha! Men det finnes s ufattelig mye du kan gjre uansett hvor mye du veier.

Det er enormt press rundt det med kropp. Mange har det p seg at de vil passe inn i den buksa eller den kjolen. Om man ikke kommer inn i det, mener mange at de er feite. Og utrolig mange sier ogs at om de er feite, er det ingen som liker deg. Det er absolutt ikke sant! Skulle nske at alle jenter (gjelder spesielt jenter, men ogs gutter) kunne seg selv i speilet flere ganger, og se hvor fin du er. Om vekta sier 40, 60, 80 eller 100 kg, er det noe nydelig med deg uansett hva som str der. Om folk sier at du er for stor, eller for tynn, er dette noe du ikke skal hre p. Ikke bry deg om hva andre mener. Om du er i en situasjon hvor du veier for mye, og gjerne kunne tenke deg bli mindre - snakk med familie, og lag et trenings program til deg selv. Du styrer ditt eget liv, og det kan ikke andre gjre noe med. Vr fornyd med deg selv. Uansett hvordan du er, og hva vekta sier, er du like nydelig uansett! Husk; vekt er bare et tall!

Hva mener du om dette? Gjerne del innlegget videre om der enig.

-Cindy

#vektharingenbetydning #minemeninger #blog #cindyllb




Hei dere! N kommer det et litt lengre innlegg enn hva jeg pleier skrive. Jeg har blogget en stund n, og tenker dele en av mine hemmeligheter med dere. Det er veldig tungt skrive det som kommer, men er alltid godt f det ut - snakke om det.

i 2011 var jeg i Tyrkia p en 2 ukers ferie sammen med familie - jeg var 12 eller 13 r. Den ene kvelden gikk vi tur p strandpromenaden i side. Her var det flere gye butikker, og den ene her hetet Cubus! Vi tok selvflgelig turen innom, og skulle se om det var noe spennende. Det er jo litt kult at de har samme butikk navn i Tyrkia, som de har her i Norge. Her inne var det nesten bare kopi klr - noe som er kjempe gy! Butikken var p to etasjer. Min frste tanke nr vi kom inn, var at jeg mtte finne en do. Jeg spurte den frste personen jeg s jobbet her. Og det var en ung gutt i 18-19 rene. Jeg husker at han var fra Sverige, men hadde den typiske "tyrkiske huden". Han viste meg veien inn til doen som var i andre etasje, og som var et eget rom inni et annet lite rom med masse t-skjorter og singletter. Nr jeg kom ut igjen, stoppet gutten meg. Han spurte meg frst om hvor gammel storessteren min var, og spurte etterp hvor gammel jeg var. Jeg smilte tilbake, og svarte hvor gamle vi var, og gikk inn i det lille rommet for se p klrne som var her. Det var flere hyller med klr, og var vanskelig finne ut hva du likte, hehe. Men jeg fant denne ene singletten som skilte seg ut, og som jeg likte veldig godt. Jeg ropte p gutten, og spurte han om hva den kostet. Han sa at vi skull f en samlet pris om mammaen og pappaen min ogs hadde funnet noe. Han tok singletten ut av hendene mine, og la den tilbake i hylla. Jeg lurte litt p hvorfor han tok den tilbake, men tenkte ikke noe mer over det. Jeg gikk videre til neste hjrnet, og kikket videre. Mens jeg stod kikket p noen t-skjorter eller singletter, stilte gutten seg fremfor meg. Jeg snudde meg og fikk vondt i magen. Han tok hendene sine bak ryggen sin, og viste tegn til at jeg skulle ta tak i dem. Men det gjorde jeg ikke. Jeg sto helt stille, med hendene mine rett ned. Jeg starter skjelve, og hjertet dunket. Jeg sto inneklemt, og kunne ikke bevege meg. Jeg ble helt fjern, og visste ikke om jeg skulle si noe eller dytte ham bort. Rettere sagt s turte jeg ikke si eller gjre noenting..

Etter noen minutter kom mamma, pappa, storessteren min, og lillessteren min inn i det lille rommet hvor jeg stod fast i et hjrnet. Gutten var veldig rask med flytte seg da han s dem. Han latet som ingenting og viste mammaen og pappaen min singletten jeg syntes var s fin. Han sa til dem at de skulle f en god pris om de fant noe mer. Mamma og pappa s seg rundt i rommet, og gikk ut gjen. Jeg sa ikke noe til dem og ble stende helt stille. Gutten skulle til g bort til meg, akkurat i det et par kunder spr han om hjelp i det strre rommet (i andre etasje). Han snudde seg mot meg, og sa at jeg mtte vente p han her inne, til han var ferdig med kundene. Jeg fulgte med p at han gikk bort til dem. Nr han begynte snakke med dem, lp jeg s fort jeg kunne ned trappen. Mens jeg var i trappen p vei ned til frste etasje, hrte jeg at han ropte etter meg, og spurte om hva jeg skulle. Jeg lot vre og svare, og lp videre til jeg var helt ute. Her satt han ene i familien min heldigvis! Men jeg lot vre si noe, og satt meg ned ved siden av ham.



Resten av folket kom ut, og vi gikk sakte bortover mot en restaurant. Vi stoppet i noen butikker, men jeg orket ikke se mer, i og med at jeg flte meg uvell. S jeg gikk med pappa og han andre i familien videre til restauranten vi skulle vre p. Da resten ogs kom, bestemte jeg meg for fortelle dem hva som skjedde. Det var ikke mange ord jeg klarte si, fr trene begynte trille. Jeg klarte fullfre det jeg skulle si, men det var utrolig vanskelig.

Flelsene som strmmet gjennom kroppen nr dette skjedde, er vanskelige forklare. Jeg var redd, og ble helt fjern - samtidig som det var en hel haug med tanker i hodet. Tanker om hva jeg skulle gjre. Tanker om hva gutten egentlig ville. Og tanker om hvor mamma og pappa og dem var.

Jeg gikk sammen med mamma og pappa og dem hele denne kvelden, men tenkte at det ikke kunne skje noe galt av g alene til doen! De var tross alt i samme butikken ogs, men ikke i samme etasje. Men som dere ser, kan det skje slike ting p den lille tiden du er alene. N som jeg er eldre, hadde jeg klart takle denne situasjonen p en annen mte, da hadde jeg helt sikkert sagt noe, eller dyttet gutten bort. Men som en 12/13 ring, er ikke dette noe du kommer p. N vet ikke jeg hva denne gutten egentlig ville, men nr han stiller seg fremfor meg, og har hendene bak. Og sier at jeg m vente p han inne p det lille rommet, tenker du det verste. Jeg vil helst ikke tenke p hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde vrt klok nok, og lpt ut da jeg hadde sjansen.

skrive dette innlegget, er like tungt som snakke ut om det. Jeg husker denne situasjonen som at det skulle ha skjedd i gr. Men selv om det er hardt, kan det vre godt f det ut! Dette kan ogs vre en oppkvikker for det g alene som mindrering. Jeg er sikker p at slike ting har skjedd med mange mennekser - ogs verre ting. Dette har ofte skjedd siden personen har gtt alene. S vr forsiktig!

Jeg har heldigvis den beste familien og de beste vennene jeg noen gang kunne hatt. De stiller opp for meg, og lytter p det jeg vil si. De trster meg om det trengs, og hjelper meg videre med ideer og tips om hva jeg kan gjre. S om dere leser dette, tusen takk!



Hper virkelig at dere forstr hvor farlig det kan vre g alene i utlandet, og eventuellt andre storbyer. Dette er noe som skjedde for tre r siden, men slike ting er ikke noe du bare glemmer. Heldigvis skjedde det ikke noe mer enn det, men det er uansett noe man blir utrolig redd av. Jeg har vrt i Tyrkia et par ganger etter dette ogs, men har aldri vrt innom Cubus igjen.

Del gjerne innlegget videre

-Cindy






Cindylkg@msn.com




Hei! Jeg heter Cindy Lilleb og er en jente fra Lyngdal. Jeg blogger mest om hverdagen, men ogs en del om mote. Jeg har blogget i noen r n, og elsker det fortsatt. Flg gjerne med :)


Legg meg til som venn




Arkiv


September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016 Mars 2016 Februar 2016 Januar 2016 Desember 2015 November 2015 Oktober 2015 September 2015 August 2015 Juli 2015 Juni 2015 Mai 2015 April 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014 November 2014 Oktober 2014 September 2014 August 2014 Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014



Kategorier


Anbefaling Antrekk Blogg Bloggvideo Blomster DIY Fashion favoritter Hairstyles Hverdag Innkjp Inspirasjon Konkurranse Linkerunde Oppskrift Rabble samarbeid Samarbeid Sminke Sprsml Stjel stilen Tanker og flelser Tips Turer Wants



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits